Den lille boksen beveger seg med en hastighet selv ikke tankene mine klarer å holde seg fast i, det rykker til og vi forlater bakken, skyter fart opp mot det hvite teppet der oppe, stuper gjennom det, og himmelen er virkelig blå over skyene. Jeg ser ut, lar sola skinne i ansiktet mitt i noen sekunder, vi kutter oss nesten lydløst gjennom en verden kledt i lyseblått, jeg lukker øynene akkurat i tide til å holde alt innenfor tunge lokk. Under meg forsvinner det rolige landskapet, sanden kiler meg fortsatt mellom tærne, og plutselig blir du tydelig igjen. Gjennom alle harmoniske minner fra de siste to ukene spretter du frem og hvisker i øret mitt, se hvor vakker verden kan være, åpne øynene og se ut, finn roen i alt rundt deg, jeg vet at du lever for meg også.
Idag ville du vært tretti år, en dag jeg tenkte mange ganger stille for meg selv at du ikke ville få oppleve sammen med oss, men kanskje du var der oppe da jeg passerte, der oppe over skyene, der solen alltid skinner, der verden er rolig, uten bekymringer, der alt går i sakte fart, der hvor sanden kiler meg mellom tærne, kanskje du likevel opplever denne dagen sammen med oss, fra et sted nærmere enn du noen gang har vært før.
Gratulere med dagen kjære lillebror.
